Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran gikk han som hette Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham. Da sa Jesus: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?" De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: "Herre, skal vi gripe til sverd?" Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener, så det høyre øret ble kuttet av. Men Jesus sa: "La være med det!" Og han rørte ved tjenerens øre og leget det. Så sa han til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: "Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår."
Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: "Han der var også med ham." Men Peter nektet og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke!" Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: "Du er også en av dem." "Nei, det er jeg ikke," svarte Peter. Men en times tid senere var det enda en som forsikret: "Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer." Men Peter svarte: "Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om." I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen. Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: "Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger." Og han gikk ut og gråt bittert.
Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham; de dekket til ansiktet hans og sa: "Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!" Også på mange andre måter hånte de ham. Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem, og de sa: "Er du Messias, så si det." Men han svarte: "Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg, og om jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd." Da spurte de alle: "Du er altså Guds Sønn?" Han svarte: "Dere sier selv at jeg er det." Da sa de: "Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn."
Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: "Han der var også med ham." Men Peter nektet og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke!" Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: "Du er også en av dem." "Nei, det er jeg ikke," svarte Peter. Men en times tid senere var det enda en som forsikret: "Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer." Men Peter svarte: "Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om." I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen. Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: "Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger." Og han gikk ut og gråt bittert.
Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham; de dekket til ansiktet hans og sa: "Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!" Også på mange andre måter hånte de ham. Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem, og de sa: "Er du Messias, så si det." Men han svarte: "Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg, og om jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd." Da spurte de alle: "Du er altså Guds Sønn?" Han svarte: "Dere sier selv at jeg er det." Da sa de: "Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn."
Luk 23,1-56
Dermed brøt hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus. Der begynte de å føre klagemål mot ham. De sa: "Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge. "Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" "Det er dine ord," svarte Jesus. Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. "Da tok de sterkere i: "Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea; han begynte i Galilea og er kommet helt hit." Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus over til ham; for Herodes var også i Jerusalem i de dagene.
Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. Overprestene og de skriftlærde var der også og kom med sterke anklager mot ham. Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket og sa til dem: "Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor la ham piske, og så sette ham fri." Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.
Da ropte de alle som én: "Bort med ham! Gi Barabbas fri!" Barabbas var en mann som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. Men de ropte tilbake: "Korsfest! Korsfest ham!" For tredje gang sa han til dem: "Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri. "Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde. Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville.
Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus. En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?" Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. Men Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. "Andre har han frelst," sa de, "la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte. "Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham og sa: "Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!" For det var satt en innskrift over ham: "Dette er jødenes konge." En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: "Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!" Men den andre bebreidet ham og sa: "Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt." Og han sa: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."
Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to. Og Jesus ropte med høy røst: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!" Da han hadde sagt det, utåndet han. Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: "Denne mannen var sannelig rettferdig!" Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.
Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. Det var helgaften, like før sabbaten begynte. De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
Dermed brøt hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus. Der begynte de å føre klagemål mot ham. De sa: "Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge. "Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" "Det er dine ord," svarte Jesus. Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. "Da tok de sterkere i: "Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea; han begynte i Galilea og er kommet helt hit." Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus over til ham; for Herodes var også i Jerusalem i de dagene.Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. Overprestene og de skriftlærde var der også og kom med sterke anklager mot ham. Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket og sa til dem: "Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor la ham piske, og så sette ham fri." Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.
Da ropte de alle som én: "Bort med ham! Gi Barabbas fri!" Barabbas var en mann som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. Men de ropte tilbake: "Korsfest! Korsfest ham!" For tredje gang sa han til dem: "Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri. "Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde. Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville.Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus. En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?" Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. Men Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. "Andre har han frelst," sa de, "la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte. "Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham og sa: "Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!" For det var satt en innskrift over ham: "Dette er jødenes konge." En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: "Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!" Men den andre bebreidet ham og sa: "Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt." Og han sa: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."
Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to. Og Jesus ropte med høy røst: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!" Da han hadde sagt det, utåndet han. Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: "Denne mannen var sannelig rettferdig!" Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. Det var helgaften, like før sabbaten begynte. De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar